Allergener på menyen: allergenmerking på restaurant

En gjest spør kelneren om sausen har nøtter. Kelneren må gå på kjøkkenet og spørre, og kokken er usikker. Det er ubehagelig for alle, og det er ikke slik reglene er tenkt. Her er hva Mattilsynet krever av allergenmerking på en restaurant, en kafé eller et gatekjøkken, og hvordan du får det inn på menyen uten å gjøre den uleselig.

Dette er en gjennomgang av regelverket og Mattilsynets veiledning, ikke juridisk rådgivning. Er du i tvil om din løsning, spør Mattilsynet.

Kort svar: Allergenene skal stå skriftlig, på norsk, der gjesten ser dem uten å spørre. På menyen ved hver rett, eller på en plakat eller tavle i lokalet. Muntlig informasjon og QR-koder kan komme i tillegg, men kan ikke erstatte det skriftlige.

Hva loven sier

Reglene står i matinformasjonsforskriften, som er EUs matinformasjonsforordning tatt inn i norsk rett. Det er 14 grupper allergener som skal oppgis, og lista står i vedlegg II (matinformasjonsforskriften, vedlegg II):

• Korn med gluten (hvete, rug, bygg, havre, spelt, khorasanhvete)
• Skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya og melk (også laktose)
• Nøtter: mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashew, pekan, paranøtt, pistasj og macadamia
• Selleri, sennep, sesamfrø og lupin
• Svoveldioksid og sulfitt over 10 mg per kilo eller liter
• Bløtdyr, som blåskjell, østers og blekksprut

Står det ingen ingrediensliste, skal allergenet oppgis med ordet «Inneholder» foran navnet, for eksempel «Inneholder: melk, egg» (matinformasjonsforskriften, artikkel 21).

For mat som ikke er ferdigpakket, altså alt du serverer, skriver Mattilsynet at informasjonen skal være skriftlig, godt synlig og lett tilgjengelig. Det er ikke mulig å erstatte den bare med muntlig informasjon fra personalet eller en QR-kode (Mattilsynet, ikke-ferdigpakket mat).

Slik ser det ut på menyen

Mattilsynet godtar flere løsninger for restauranter: allergenene ved hver rett på menyen, eller samlet på en plakat eller elektronisk tavle i lokalet (Mattilsynet). Det enkleste for gjesten er en linje rett under retten:

Fiskesuppe med aioli og surdeigsbrød
Inneholder: fisk, skalldyr, melk, egg, hvete, selleri

Bruker du tall eller symboler for å spare plass, må forklaringen stå på samme meny, slik at gjesten kan koble tallet til allergenet uten å spørre. Samler du alt i en perm, krever Mattilsynet helt klare navn ved hver rett, så gjesten finner riktig side (Mattilsynet, merking av allergener).

Det som oftest blir glemt

• Dagens rett. Allergeninformasjonen skal være oppdatert og endres når retten endres (Mattilsynet). Skriv allergenene på tavla samtidig som du skriver retten.
• Tilbehøret. Mattilsynet nevner uemballerte drikker, sauser, brød og annet tilbehør særskilt. Brødet som står på bordet, dressingen som følger salaten.
• Når oppskriften endres. Ny leverandør av pesto kan bety nøtter der det ikke var nøtter før. Gå gjennom allergenlista når en råvare byttes, ikke bare når menyen trykkes på nytt.
• Språket. Merkingen skal være på norsk. Engelsk i tillegg er frivillig, men nyttig for turister.

«Allergenfri» og «glutenfri» er påstander

Det er ikke krav om å skrive at en rett ikke inneholder allergener. Gjør du det likevel, må det være sant. Skriver du «allergenfri», må du kunne dokumentere det, og Mattilsynet nevner «100 % trygg» som et eksempel på noe som kan være villedende (Mattilsynet). Det samme gjelder i et svar til en gjest på Instagram: lov aldri at noe er fritt for et allergen hvis du ikke vet det.

Digital meny i tillegg

En QR-kode til en digital meny er fin for gjesten som vil lese i fred, på sitt eget språk. Men den er et tillegg. Allergenene skal fortsatt stå skriftlig i lokalet. I Pro-planen hos oss får menyen en egen adresse og et QR-kort til bordet, med allergenene ved hver rett, og AI-en svarer aldri at en rett er fri for et allergen hvis ikke menyen din sier det. Se funksjonene.

Får du spørsmål om allergener i kommentarfeltet, er det et godt tegn på at gjestene leser. Les også hvordan du setter opp Google-profilen til restauranten, der mange ser menyen før de kommer.